Kystens arv - Stadsbygda

Mettes mysterier

Monas meritter og Karis kråketegn (eller kanskje krydderier høres bedre ut?). Vel, dette er altså et åpent brev til tre gode kollegaer. Jeg kunne jo satt meg ned og skrevet et åpent brev til han der statsministeren, spurt hvorfor han holder på det der Snøhvit-feltet. Ja, sant og si ville jeg bedt ham slutte med oljeboringa i nord - og det øyeblikkelig. Men Jens Stoltenberg leser neppe bloggen min, så da må jeg skrive brevet et annet sted. Det får jeg gjøre en annen gang. Nå skriver jeg til tre hyggelige norsklærere som har gått på kurs i digitale tekster og som er glade i å skrive (dessuten vet jeg at de har vært inne på bloggen min). Jeg tror vel at det mest fornuftige er å overlate navngivingen på bloggen til den enkelte, men jeg håper altså at dere merker et visst hyggelig lite press...

En av disse første sommerdagene

Hvis det er varmt,
vil jeg
gjerne ta deg med
ned til sjøen av ord
og vasse med deg,
snakke
til
jeg glemmer meg helt bort,
kanskje til og med bade.
Da kan ordene
våre
glitre sammen
og etterpå kan de tørke i sola,
mens vi er helt,
helt
stille.

Gro Dahle

Første gang jeg traff på Gro Dahle var da vi arrangerte støttekonsert for Folkereisning Mot Krig. Hun hadde debutert året før, og nå skulle hun lese noen av diktene sine på konserten. Dagen før dagen møttes vi tilfeldig på trikken. Gro Dahle sprudlet i vei. Jeg var først litt forsiktig, men så begynte ordene å danse mellom oss. Jeg følte meg lett og glad, og aldri så lite stolt over å ha snakket med en ekte poet. Støttekonserten ble en suksess, med blant annet DumDum Boys, Ni!sen og Gro Dahle på programmet

Det er vel tjue år tilbake i tid, og siden den gang har jeg alltid holdt et lite øye med Gro Dahle. Derfor var det litt ekstra hyggelig da sommerdiktet hennes dukket opp som ukas e-dikt. Kanskje kan ordene til Gro Dahle lokke fram litt av varmen igjen. Enn så lenge har jeg ikledd meg stillongs og ulltrøye igjen, godt å holde varmen når vi planlegger St.Hans-fest på Myra. Denne gangen er det nærmiljøet som skal styrkes. På programmet står barnestjernen Malin fra Byåsen og The Saunters visstnok "Trøndelags største Shadow-band gjennom tidene". Dessuten kommer det en flammesjonglør og kanskje selveste brannsjefen skal tenne bålet fra brannbilen sin. Jovisst skal det bli liv og røre, men vi mangler en poet.

Ta orda tilbake

Eg har fått ein vane. Han kan vere ein god vane, andre gonger er det mogleg å sjå han som ein mindre god vane, også kalla uvane. Ja, nok om det... eg er stadig ute på nettet og søkjer opp ting og tang. No sist tenkte eg på at kanskje vi skulle grunnleggje ein "ta orda tilbake"-aksjon. Men først ville sjå etter om noko slik allreie fanst, og googla (nytt norsk ord) opp ta orda tilbake. Då kom eg på noko eg hadde høyrd på radioen om utdøande ord, mellom anna er dei gode norske orda formiddagsmat og skyggelue er skifta ut med lunsj og caps. Mannen min testa ut dette siste ordet då han gjekk i butikken for å kjøpe seg ny skyggelue. Du meiner caps? spurde den eine ekspeditøren etter den andre. Ordet formiddagsmaten trur eg er meir levedyktig, det et vi jo kvar dag (om vi ikkje et på kafé, men lærarar gjer sjeldan det). Verre er det nok med dugurden viss dei held fram med å leggje ned gardane i same takt som no.

Ikkje særleg patent

No vil altså Peer Gynt AS, etterkommaren etter sjølvaste Peer, ta patent på både verdsborgaren, Bøygen, Anitra og Juvet. Kva skal dei gjere på Bøygen camping no? Og kva med alle dei som heiter Anitra (36 i følgje SSB). Eg studerte saman med ei av dei i Tromsø, ei triveleg jente det. No må ho truleg ut med ei årleg avgift til Peer Gynt. Eg sit her og grundar på kva for ord eg skal ta patent på. No er det jo tatt patent på Juvet, men eg trur Hoppesteinen er ledig enno. Hoppesteinen vår er jo ikkje så stor, men han er fin å hoppe fra. Tenk vi måtte bytte namn på han, berre fordi nokon ein dag tok patent på Hoppesteinen. Kva med trønderen, har nokon tatt patent på han? I disse dagar kunne jo eit ord som trøndertørke vore aktuelt? Då eg søkte opp ordet på Google, spør dei venneleg om eg meinte å skrive trøndertrøkk. Det hender seg jo at vi skriv ein ting og meiner noko anna. Eg tenkjer på Pippi. Ho hadde funne opp eit heilt nytt ord, var det skunk mon tru? Eg må sjå etter i litteraturen. Pippi var ikkje så oppteken av patent, og ho slapp som kjend å tenkje på pengar. Spurde ein Holesnusken om kva han meiner om patent og den slags, ville det nok komme kontant "Kva er det for føyseskap?"

Til å stole på?

I dag "sykla jeg meg av" som vi sier her i Trøndelag. Brått og uventa lå jeg der - på flatmark, halvveis ut i gangfeltet. Det blødde fra høyrekneet og den ene neven. Jeg reiste meg opp, så meg omkring. Her har jeg sykla rundt i all slags vær, bakke ned og bakke opp. Og så sykler jeg meg av på grunn av en liten stein. Og det bare fordi jeg nynnet på en liten sang og lot tankene fare av sted. Når det skal så lite til - ja, nærmest bare en liten stein eller to - hva blir da det neste?