Tidsregningsproblematikk

På fredag var historieklassen min på omvisning i Nidarosdomen. Da kom jeg til å tenke på den nye læreboka i religion, livssyn og etikk (RLE) for barnetrinnet. I sin streben etter verdinøytralitet, har forfatterne valgt å bruke uttrykket før og etter vanlig tidsregning (!). Olav den Hellige ville vendt seg i grava hvis han fikk vite dette (så det er best vi er litt lavmælte, tilgang til nettet har han vel neppe). Jeg er glad for at skolen til ungene våre venter med innkjøp av lærebøker til det kommer et alternativ der det tas høyde for historien - både før og etter Kristus.

Ordenes under

I foredraget ordenes makt tar Inge Eidsvåg tar oss med på en fascinerende reise gjennom språkets og skriftspråkets historie.

Vise undre - undervise

Inge Eidsvåg har besøkt Brundalen videregående skole - og jeg kan love at han svarte til forventningene! Jeg innrømmer det gjerne: Inge Eidsvåg er helten min. Han er den gode lærer - engasjert og kunnskapsrik. Tenk å vite så mye, og formidle det så levende. Eidsvåg forteller med humor, vidd og varme. Han tok oss med på en reise gjennom skolehistorien, fortalte om hvordan enker og ugifte kvinner kunne undervise i småskolen hvis de eide et behagelig ytre og en frimodig blidhet. Riktignok kunne ikke kvinner bli fast ansatt, og de måtte nøye seg med halv lønn (men de trengte heller ikke mer, for de kunne både lage mat selv og holde klærne i orden). Kvinnen var ikke egnet til å undervise i storskolen, da hun manglet mannens kolde rolige refleksjon. Dessuten ville ingen gutt anerkjenne en kvinne som sitt overhode (1906).

Eidsvåg viste fram læreren som en kulturbærer, og med læreraksjonen i 1942 som et høydepunkt i historien. I etterkrigstida har lærerne møtt utfordringer fra en sterk stat som stadig kommer med nye reformer, en pedagogisk ekspertise fjern fra skolen, stadig flere profesjoner innenfor skolen, det moderne mediesamfunnet, oppdragelsesrevolusjonen og et mangfoldig samfunn. Eidsvåg oppfordrer læreren til å møte disse utfordringene ved å gå til kjernen i lærergjerningen: kunnskap og formidlingsglede. En lærer må møte elevene der de er. Samtidig må han/hun vise dem noe de ikke visste at de hadde bruk for. Nygjerrighet må gjennomsyre all undervisning, og derfor må man aldri gi etter for vanens makt. Eidsvåg mener kunstnerisk frihet er en forusetning for at læreren skal gå til arbeidet sitt med glede, vi må derfor ikke tynges ned av byråkrati, formalisme og funksjonæroppgaver.

Jeg tror alle lærerne i auditoriet satt og nikket. Eidsvåg støttet oss, utfordret oss ved å understreke at kjernen i læreryrket handler hele tiden om å forsøke å se den enkelte elev, og gledet oss ved sine små historier fra lærerhverdagen og sine mange henvisninger til litteratur og forskning. Han passet også på å legge inn noen godord for en studietur til Fristaden Lucky Næroset hvis trengte inspirasjon og tro på at det meste er mulig :-)

I forordet til Eidsvågs nyeste bok Tanker ved treklaveret skriver Jonas Gahr Støre: "Inge Eidsvåg formidler verdier jeg ønsker skal være varige". Støre får assosiasjoner til deler av Rolf Jacobsens dikt Mere fjell " :

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre – fjell.

Fra Diktsamlingen Tenk på noe annet (1979)

Den skal tidlig krøkes

som god miljøverner skal bli. I morgentimene i dag aksjonerte Miljøagentene på Byåsen skole for en ren luft og trygg skolevei.

Når ordene ikke strekker til

Jeg snakket med ham fredag ettermiddag, ønsket ham god helg. Han smilte. I dag stod pulten hans tom. Medelevene hans fikk den tunge beskjeden: han kommer ikke tilbake mer. Vi skulle aldri få se det gode, litt vare, smilet hans igjen. Hvordan skal vi forstå det? Forstå det som er så endelig, så ugjenkallelig. Vi ble så hjelpesløse, så alene. Vi tente lys, gikk en tur. Forsøkte å finne ord, men fant bare tårer.

Det er mange som tenker på deg i kveld. Mange som tenker på dine nærmeste og føler med dem i sorgen.

Rart i grunnen

Eg såg han for meg - sommaren. Lang og lys. Han låg der som eit hav av tid. Vi skulle rulle oss rundt i han, stupe kråke og sjå på måkene, nestan samstundes. Vi skulle oppdage nye kronglete stier, der ein må gå litt varsamt for ikkje å dette. Vi skulle krype tett saman og lese ei god bok sjølv om det enno ikkje var kveld. Vi skulle grave i jorda, bade i vatnet og berre ha det godt. Eg ser attende og tenkjer "jo, det blei om lag slik" (pluss skrubbsår på knea og ein million knottstikk).

Før sommaren trudde eg at eg skulle finne nokre små holrom i dei lyse sommarkveldene der eg kunne setje meg ned å skrive litt. Eg trur ikkje nett at eg ville ha finne fram til dei store orda, men det kunne jo hende nokon hadde mista eit par småord i bekken (eg veit av ei som tapt nøklane sine i bekken, så ein veit aldri). Det blei med nokre sommarkort til gamle tanter og gamle vener - hyggeleg det og.

No er det på tide å skrive litt igjen. Den faglege profilen til virrevandringane mine er låg for tida. I staden syslar eg med planar om å å få i stand ein klasseblogg saman med historieelevane mine. Det kunne vore artig om vi fekk i stand eit fagleg fellsskap ute på nettet, og eg fann at lektor Aksnes er blant dei som søkjer det same.