Jeg kunne gått ut i skogen og ropt det ut. Men i skogen er det godt med ro, og dessuten kunne jeg riksikere å få en kongle i munnen. Jeg er altså norsklærer, og skal gi elevene mine en moderne skriveopplæring. Mine 28 elever sitter på et rom med såkalte tynnklienter. Greit nok. Det som ikke er fullt så greit, er at disse elevene jobber mot en server som i følge skolens IT-ansvarlige tilsvarer en middels pc. Det betyr at maskinene krasjer hvis elevene logger seg på samtidig, og de krasjer hvis elevene har flere faner oppe samtidig. Kort sagt betyr det at hver eneste time er det noe som ikke fungerer. Man trenger ikke ha så veldig stor fantasi for å forstå hvordan dette virker inn på undervisninga.
Det er selvfølgelig bare å ta opp papir og blyant, "det gikk jo bra før...". Sant nok, men i følge læreplanen skal elevene skal ha digital kompetanse som en av sine basisferdigheter. Læreverket som vi har valgt, Nettopp Norsk, profilerer seg med "bok og nett i ett". Dessuten ser jeg at web2.0-teknologi kan åpne nye veier til læring. Jeg har lyst til at elevene skal lage en wiki om det moderne prosjektet, og aller helst kunne jeg tenke meg at de blogget også. Det nytter ikke å rope, nytter ikke å rase. I avmakt skriver jeg derfor dette lille innlegget.
1 kommentar:
Uffda, det er ikke rart det tar tid å innføre IKT når forholdene er på dette viset! Jeg tror ikke det du skriver om er unikt, dessverre.
Vi er i 2009 og det burde være mulig å få infrastrukturen på plass, slik at lærere som vil utforske nye læringsformer, får rom til det. Når jeg hører tynnklient, så assosierer jeg det med et ønske om kontroll. Det har ikke med penger å gjøre, for tynnklientløsning er minst like dyr som å kjøpe inn minibærbare til alle elevene. Kanskje er det best å la elevene få hver sin PC, og ikke være bekymret for at de da kan legge inn det de vil av spill og liknende? Hmmm, håper det settes av ressurser til infrastruktur og tekniske løsninger slik at lærerne ikke hemmes, men oppfordres til å bruke IKT...
Legg inn en kommentar