Eg såg han for meg - sommaren. Lang og lys. Han låg der som eit hav av tid. Vi skulle rulle oss rundt i han, stupe kråke og sjå på måkene, nestan samstundes. Vi skulle oppdage nye kronglete stier, der ein må gå litt varsamt for ikkje å dette. Vi skulle krype tett saman og lese ei god bok sjølv om det enno ikkje var kveld. Vi skulle grave i jorda, bade i vatnet og berre ha det godt. Eg ser attende og tenkjer "jo, det blei om lag slik" (pluss skrubbsår på knea og ein million knottstikk).
Før sommaren trudde eg at eg skulle finne nokre små holrom i dei lyse sommarkveldene der eg kunne setje meg ned å skrive litt. Eg trur ikkje nett at eg ville ha finne fram til dei store orda, men det kunne jo hende nokon hadde mista eit par småord i bekken (eg veit av ei som tapt nøklane sine i bekken, så ein veit aldri). Det blei med nokre sommarkort til gamle tanter og gamle vener - hyggeleg det og.
No er det på tide å skrive litt igjen. Den faglege profilen til virrevandringane mine er låg for tida. I staden syslar eg med planar om å å få i stand ein klasseblogg saman med historieelevane mine. Det kunne vore artig om vi fekk i stand eit fagleg fellsskap ute på nettet, og eg fann at lektor Aksnes er blant dei som søkjer det same.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Yes, så er du i gang. Vi får flette orda våre sammen så mange som råd. Aksnesbloggen er også en kandidat, så klart. Upretensiøst, men med rom for visjoner og luftige setninger. Gode ord!
finn
Takk for det, Finn :-)
Som vi har snakket om tidligere, så trenger ikke setningene være ferdig tygd og ferdig tenkt bestandig. Tror kanskje jeg la lista litt for høyt i sommer. Jeg så for meg at jeg satt meg ned foran pc-en etter en lang god dag med unger i alle retninger. Så skulle de komme - alle tankene. Kanskje ikke de aller største tankene, men i hvert fall noen tanker som lå litt over hverdagen.
Men før jeg kom så langt, stoppet det opp. Jeg tror kanskje jeg var litt redd for at tankene ikke ville være så lange, så dype og så sammenhengende som jeg hadde håpet. Dessuten var jeg gjerne trøtt og ville heller krype sammen i sofaen med ei god bok. Det kunne jo tenkes at jeg ble litt klokere etter å ha lest den boka, men det er det bare drømmene mine som vet...
Så moralen får være - gi også de små tankene, de usammenhengende tankene og hverdagstankene litt rom. Ellers blir det stille.
I dag fikk jeg forresten en ny kollega. En riktig hyggelig fyr, en litteraturviter og upublisert forfatter. Vi snakket om skriveglede, og jeg fortalte om hvordan man kan snuble over hyggelige mennesker når man blogger :-)
Det blåste friskt i Trondheim i dag. Jeg tenkte på Bogøynes og ramsalt hav. Reale saker, tenkte jeg, og kjente nesten lukten av gammalt fiskeslo. Jeg kan ikke noe for det, men jeg har et veldig romatisk forhold til Nord-Norge og tror i utgangspunktet at alle nordlendinger representerer noe genuint og ekte. Nå har jeg truffet mange nok nordlendinger til å vite at dette ikke nødvendigvis er sant. Likevel liker jeg å holde fast på bildet. Det er vel arven fra Bærum.
Skit fiske!
Legg inn en kommentar