Eidsvåg viste fram læreren som en kulturbærer, og med læreraksjonen i 1942 som et høydepunkt i historien. I etterkrigstida har lærerne møtt utfordringer fra en sterk stat som stadig kommer med nye reformer, en pedagogisk ekspertise fjern fra skolen, stadig flere profesjoner innenfor skolen, det moderne mediesamfunnet, oppdragelsesrevolusjonen og et mangfoldig samfunn. Eidsvåg oppfordrer læreren til å møte disse utfordringene ved å gå til kjernen i lærergjerningen: kunnskap og formidlingsglede. En lærer må møte elevene der de er. Samtidig må han/hun vise dem noe de ikke visste at de hadde bruk for. Nygjerrighet må gjennomsyre all undervisning, og derfor må man aldri gi etter for vanens makt. Eidsvåg mener kunstnerisk frihet er en forusetning for at læreren skal gå til arbeidet sitt med glede, vi må derfor ikke tynges ned av byråkrati, formalisme og funksjonæroppgaver.
Jeg tror alle lærerne i auditoriet satt og nikket. Eidsvåg støttet oss, utfordret oss ved å understreke at kjernen i læreryrket handler hele tiden om å forsøke å se den enkelte elev, og gledet oss ved sine små historier fra lærerhverdagen og sine mange henvisninger til litteratur og forskning. Han passet også på å legge inn noen godord for en studietur til Fristaden Lucky Næroset hvis trengte inspirasjon og tro på at det meste er mulig :-)
I forordet til Eidsvågs nyeste bok Tanker ved treklaveret skriver Jonas Gahr Støre: "Inge Eidsvåg formidler verdier jeg ønsker skal være varige". Støre får assosiasjoner til deler av Rolf Jacobsens dikt Mere fjell " :
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre – fjell.Fra Diktsamlingen Tenk på noe annet (1979)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar