mandag 12. mai 2008

Drømmedalen

Stedet for gode drømmer, vakre hester, elvebrus, livsvisdom og lemen. Vi var elleve damer, hvor av en som snart skulle smis i hymens lenker. God mat, vin, vennskap og ritualer. Tina ga oss innføring i naturlig hestehold. Vi må respektere hestenes naturlige rom, og nærme oss dem på en respektfull måte. Like lite som vi vil bli klødd på nesa av en fremmed, skal vi buse fram til hesten. Tina er lyttende, tålmodig, varsom og lekende. Hun setter fram kravene sine uten makt - vennlighet er nøkkelen til godt samarbeid. Slik må det også være mellom oss mennesker. Tina danset med hestene, og vi løp i flokk for å rydde territoriumet - "I can move eleven horses". Glede og ettertanke. Drømmedalen -vi vender gjerne tilbake!

2 kommentarer:

finn sa...

Du skriver som om dette er et land på grensen mellom vårt eget og Astrid Lindgrens Nangijala. Uten at det har med død å gjøre, men idyllisk liv.

Anonym sa...

Ja, det var som et slags Nagijala. Et land der tiden stanset opp. Et sted der vi kunne legge oss i gresset, se opp på skyene og le. Det var så ubeskrivelig vakkert midt i vårløsinga. Kraft og ro på samme tid. Tina Buddeberg som bor i Drømmedalen formidlet en innsikt og en stemning som smittet over på oss andre. Vi kunne la tankene vandre, føle på det som virkelig betyr noe.

Jeg klistra på etiketten "pedagogikk" fordi jeg fikk noen tanker omkring undervisninga da jeg så Tinas håndtering av hestene. "Elever og naturlig hestehold - et sammenliknende studie" eller noe i den duren. De tankene får jeg nok la ligge litt... :-)