Allmennfaglig studieretning skiftet navn til studiespesialisering med innføring av kunnskapsløftet.
I går kveld brant jeg etter å skrive noen ord om det nye norskfaget (som vi gjerne kaller det etter reformen). Vi hadde diskutert lærebokvalg på fagseksjonen, og klarte ikke å komme til enighet. Det utviklet seg til en interessant diskusjon om hvilket fagsyn vi var bærere av: Norskfaget som et kulturbærende prosjekt der språk- og litteraturhistorie er et gjennomgående systematiseringsprinsipp, eller et norskfag der samtidslitteraturen og elevens tekstproduksjon og står i sentrum. (Dette blir en spissformulering, det er jo ikke slik at vi har sluttet å undervise i språk- og litteraturhistorie og det er heller ikke slik at elevens tekstproduksjon var uviktig i den gamle læreplanen).
Dette satt jeg og tenkte på mens jeg skrev karakterer på yrkesfagselevene mine. Jeg kjente på frustrasjonen man opplever som lærer i et to-timersfag der det skal settes to karakterer. Og jeg tenkte på alt jeg ikke har fått prøvd ut, enten fordi timene har falt bort eller elevene ikke har vært der (fysisk eller på andre måter...). Da kjente jeg på en sterk følelse, en "jeg vil/må/ønsker å ha en førsteklasse til neste år"-følelse. Jeg vil ha en klasse jeg kan få tid sammen med, og hvor vi kan slå følge gjennom tre år.
Men, så skulle det altså settes en haug med karakter, undervisninga skulle planlegges, jeg har fått hjemmeeksamen og bryllupstalen til helga er ikke påbegynt...
Forresten skulle jeg gjerne fortsatt tankespinnet om "de gode eksemplene". I dag hørte vi på kronprinsens foredrag om tusenårsmålene (http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/55011). Jeg synes han var flink til å få det få det nært og trekke fram de gode eksemplene. Dessuten er det ikke hver dag vi har gleden av å få besøk av en kongelig i klasserommet...
Dette skulle visst bare være en kort saksopplysning,men det hang seg med noen tanker på veien. Harald Morten Iversen holdt om skrift i skriftlig/muntlige medier som SMS, blogg o.l. Han hadde et eget punkt om bruken av prikker...
2 kommentarer:
studiespesialisering; hva er det i denne sammenhengen? Nytt for meg.
Allmennfaglig studieretning skiftet navn til studiespesialisering med innføring av kunnskapsløftet.
I går kveld brant jeg etter å skrive noen ord om det nye norskfaget (som vi gjerne kaller det etter reformen). Vi hadde diskutert lærebokvalg på fagseksjonen, og klarte ikke å komme til enighet. Det utviklet seg til en interessant diskusjon om hvilket fagsyn vi var bærere av: Norskfaget som et kulturbærende prosjekt der språk- og litteraturhistorie er et gjennomgående systematiseringsprinsipp, eller et norskfag der samtidslitteraturen og elevens tekstproduksjon og står i sentrum. (Dette blir en spissformulering, det er jo ikke slik at vi har sluttet å undervise i språk- og litteraturhistorie og det er heller ikke slik at elevens tekstproduksjon var uviktig i den gamle læreplanen).
Dette satt jeg og tenkte på mens jeg skrev karakterer på yrkesfagselevene mine. Jeg kjente på frustrasjonen man opplever som lærer i et to-timersfag der det skal settes to karakterer. Og jeg tenkte på alt jeg ikke har fått prøvd ut, enten fordi timene har falt bort eller elevene ikke har vært der (fysisk eller på andre måter...). Da kjente jeg på en sterk følelse, en "jeg vil/må/ønsker å ha en førsteklasse til neste år"-følelse. Jeg vil ha en klasse jeg kan få tid sammen med, og hvor vi kan slå følge gjennom tre år.
Men, så skulle det altså settes en haug med karakter, undervisninga skulle planlegges, jeg har fått hjemmeeksamen og bryllupstalen til helga er ikke påbegynt...
Forresten skulle jeg gjerne fortsatt tankespinnet om "de gode eksemplene". I dag hørte vi på kronprinsens foredrag om tusenårsmålene (http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/55011). Jeg synes han var flink til å få det få det nært og trekke fram de gode eksemplene. Dessuten er det ikke hver dag vi har gleden av å få besøk av en kongelig i klasserommet...
Dette skulle visst bare være en kort saksopplysning,men det hang seg med noen tanker på veien. Harald Morten Iversen holdt om skrift i skriftlig/muntlige medier som SMS, blogg o.l. Han hadde et eget punkt om bruken av prikker...
Legg inn en kommentar