En vei å gå

Jeg snublet over litt virrevandringsetymologi. Sitatet nedenfor er hentet fra INFOMAT april 2007, og må leses i sammenheng med at Srinivasa S. R. Varadhan vant Abelprisen i 2007:

Redaksjonen har drevet litt etterretning og funnet ut at opphavet til det fabelaktige ordet virrevandring, mye brukt i forbindelse med at årets Abelprisvinner Srinivasa S. R. Varadhan ligger hos Eivind Hiis Hauge, fysiker, tidligere rektor ved NTNU og med fire år bak seg i Abelstyret.

For noen år siden gikk det noen filmer om den aus­tralske tøffingen Crocdile Dundee. Med han ble be­grepet walkabout en del av det allmenne vokabular. Kanskje tiden er moden for at den samme allmen­nheten trykker begrepet virrevandring til sitt bryst. En hyggelig passiar kunne dermed utspille seg om­trent slik:

Person A: Jaså, du er ute på denne tiden. Hvor har du tenkt deg hen, da?
Person B: Nei, jeg er bare ute å virrevandrer i to dimensjoner!
Person A: Jamen, det er jo jeg også.
Person B: Flott, da treffes vi sikkert igjen.

Men det gjør de altså ikke.

Ordet går igjen i enda et sitat (fra Abelkomiteens begrunnelse for pristildelingen i 2007):

Ideene hans hadde også stor innflytelse på analysen av virrevandring i stokastiske omgivelser. Navnet hans er nå knyttet til metoden for å “betrakte omgivelsene fra partikkelen som er i bevegelse”, ett av de få generelle verktøyene på området.

Varadhans arbeid har stor begrepsmessig kraft og en tidløs skjønnhet. Ideene hans har hatt stor innflytelse og vil i lang tid fortsette å stimulere til videre forskning.

Noen spørsmål jeg kan stille meg etter dette:

1. Foregår mine virrevandringer i stokastiske omgivelser?
   
2. Har jeg noen analyse av mine virrevandringer?


3. Har min blogg stor begrepsmessig kraft og tidløs skjønnhet?


4. Vil mine ideer få stor innflytelse og stimulere til forskning i lang tid framover?

Hmm, det er nok mulig at jeg må vurdere et navneskifte på bloggen min...